Fra sveivegrammofon til streaming

Menneskets mulighet til å nyte musikk har endret seg dramatisk fra den gang det kun var forbeholdt noen få til det store konsumet vi alle er en del av i dag.

Menneskets musikkhistorie startet på 1800 tallet med Thomas Edison I frontlinjen og hans oppfinnelse av fonografen. Før denne oppfinnelsen kunne man kun lytte til musikk hvis noen andre spilte den. Fonografen gjorde det mulig å lytte til musikk når du selv ønsket det. Etterfølgeren til fonografen var grammofonen og den ble mer allmannseie. Her kunne man spille av LP plater I ulike varianter og denne utviklingen var et stort sprang I musikkens historie. Musikken hadde nå utartet seg til å bli et fysisk og industrielt produkt som forbrukere kunne kjøpe og benytte seg av når de måtte ønske det, og med det startet en helt ny epoke for musikkbransjen.

dd
Hentet fra:  Make Use Of

Da massemediet “radio” kom på 1900 tallet, endret musikkbildet seg igjen. Denne immaterielle tjenesten var noe nytt I og med at den ikke ekskluderte folk, slik som LP-platen gjorde. Musikken gikk nå fra å være et privat gode, til å bli omtalt som et kollektivt gode.

Neste steg var å få musikken over på båndspillere og kassettspillere, men utviklingen stoppet ikke der! CD-en kom på markedet I 1980 tallet og den erstattet LP-platene. CD-en var et nytt digitalt produkt som endret musikkmarkedet fundamentalt. Man gikk fra at musikken var analog, til at den nå var langt mer tilgjengelig for alle og enhver. Det fine med CD-en var at man kunne lage nøyaktige kopier av musikken, og dette ble satt ut I livet I form av MP3 spilleren. Ved å “rippe” musikken fra CD format til Mp3 format kunne man nå distribuere musikken, og det var nettopp på dette tidspunktet at musikksektoren mistet kontrollen.

Så fort musikken ble digital og kunne distribueres fritt I det digitale nettsamfunn åpnet det rom for ulovlig kopiering og nedlastning. Det ble dermed svært problematisk for musikksektoren å ta betalt for produktene, og dette var et betydelig problem for plateselskapene. Som følge av dette mistet plateselskapene mye av sin makt. Hovedpoenget her er at teknologi bestemmer hva slags forretningsmodeller man kan ha og hvordan man skal forholde seg til dette rent økonomisk sett.

En av utfordringene I den nye digitale verden er å holde tjenestene rent nasjonale, det er så og si umulig å opprettholde en verden som er delt I forskjellige handelssoner. Jo mer digitale folk blir, desto flinkere blir folk til å finne tilganger til digitale tjenester. Det blir derfor viktigere og viktigere å forstå hva som skjer når produktene blir digitale I møte med de tradisjonelle forretningsmodellene. Dette bringer frem et svært sentralt spørsmål, og det er hvordan fremtiden vil se ut innenfor musikkindustrien.

Et resultat av denne utviklingen er streaming tjenesten! Det er en digital tjeneste hvor man leier tilgang til musikk. Spotify og Itunes er ledende aktører på hvordan denne tjenesten funger. Gjennom streaming overføres musikken direkte til forbrukeren. Hvis man ville ha en låt fra sin favorittartist tidligere måtte man kjøpe hele platen, men med streaming kan vi nå komponere våre egne spillelister av ulike favorittartister. Overgangen fra fonogram til streaming må vel kunne beskrives som et paradigmeskifte i menneskehistorien! Gjennom den digitale verden har musikk gått fra å være et privat gode til å være et kollektiv gode. Forbrukere har aldri nytt musikken like mye som de gjør I dag!

Så hva innebærer det at musikken går fra å være noe fysisk til at det bli digitalt?

Se for eksempel på bedriften Spotify. Ved å betale 99 kr I måneden får man fri tilgang til all verdens musikk. På tjenesten kan man lage egne spillelister, oppdage nye artister, få anbefalinger basert på hva man hører på, se hva venner og bekjente hører på og se hvilken musikk som er mest populær på et globalt nivå. Streaming tjenesten gjør det mulig å høre på musikk overalt og til alle døgnets tider – i bilen, hjemme, på hytta, på jobb, på trening, og I kollektiv transport. Selv er jeg personlig avhengig av Spotify tjenesten. Jeg benytter meg av den hver eneste dag, morgen som kveld, og jeg ser på den som et absolutt “must” I en ellers travel hverdag.

I boken “Det friksjonsfrie samfunn” 2015 beskriver professor I digital markedsføring Arne Krokan, dagens «strømmemodell» som en “all you can eat” modell. Det vil si at vi har gått fra en tid hvor det var begrenset tilgang til musikken, til nå å kunne konsumere musikken helt fritt. Musikkindustrien I år 2016 er totalt ugjenkjennelig fra det den var for bare noen få tiår siden. Det er ikke lenger noen grenser for hvor og når musikk blir spilt. Det er vanskelig å forestille seg hvor utviklingen vil ta oss, men en ting som er sikkert er at nye spennende ideer er I vente !

Kilder:

-Arne Krokan – Det friksjonsfrie samfunn, 2015

-NRK – http://www.nrk.no/organisasjon/radioen—det-forste-massemedium-1.6512029

-Make Use Of – http://www.makeuseof.com/tag/the-evolution-of-music-consumption-how-we-got-here/

One thought on “Fra sveivegrammofon til streaming

  1. Dette er et fint innlegg Oda. Du får med deg utviklingen av musikkteknologi, samtidig som du greier og fremstille hvordan denne forholder seg til den digitale økonomien. Du skriver godt også 🙂

    Hilsen fra Arne

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *