Drømmejobben

Denne uken fikk vi en ny og spennede oppgave å bryne oss på! Karl Philip Lund , en av Norges fremste eksperter på E-handel og markedsføring og en av våre forelesere dette semester, gav oss I oppgave å skrive et blogginnlegg om “drømmejobben”. Tidligere denne uken hadde vi besøk av gjesteforeleser Carl Størmer . Etter endt foredrag satt jeg igjen med en følelse av beudring over hva Carl Strømner har oppnådd hittil, til tross for mange utfordringer. Jeg ble oppriktig inspirert og mer enn noensinne forstod jeg viktigheten av å gjøre det man virkelig liker og brenner for her I livet og ikke minst, det å være tilstede I øyeblikket. Karl Philip henviser til at 80% hater jobben sin (Deloitte’s Shift Index Survey). Målet mitt er å unngå å havne blant disse 80 prosentene.

Jeg har lenge vært bevisst og målrettet på hva jeg vil jobbe med og for I min karriere. Så lenge jeg kan huske har jeg brent for dyrevelferd og dyrs rettigheter. Drømmejobben er å kunne være en stemme for de som ikke har en og å kunne opplyse om de til tider grusomme forhold som blant annet pelsdyr, forsøksdyr, landsbruksdyr og sirkusdyr lever i. Drømmen er å være markedsfører for en dyrevelferdsorganisasjon, som for eksempel Dyrevernalliansen , NOAH, eller Dyrebeskyttelsen Norge . Dette er organisasjoner jeg har fulgt nøye I mange år, og organisasjoner som jeg virkelig beundrer.

Drømmejobben er å kunne bruke digitale verktøy som blant annet AdWords, Google Analytics, Google Tag manager og mange flere for å tale og fremme dyrenes sak på nett. Internett setter ingen grenser og det finnes uttallig mange muligheter man kan benytte seg av for å markedsføre og fremme det man har en lidenskap for. Jeg tror dette semesteret med fordypning I digital markedsføring vil gi meg et stort forsprang I forhold til hva jeg ville jobbe med framtiden. Vi befinner oss midt I en intens digital revolusjon, hvor blant annet nettverkseffekter og increasing returns blir bærende og gjeldende prinsipper I samfunnet.

Karl Philip gav oss frie tøyler I forhold til hvordan vi ville løse denne oppgaven, og I den sammenheng griper jeg muligheten til å tale litt for dyrenes sak og samtidig koble det opp til min drømmejobb.

Vi kan ikke lenger godta at dyr skal lide for vår forfengelighets skyld. Pelsdyr-oppdrettere “beroliger” oss med at dyrene aldri har opplevd et liv I frihet og derfor vet ikke dyrene hva det innebærer. Jeg blir ikke beroliget.

Skjermbilde 2016-02-18 kl. 23.41.05

 

Et liv I bur er ikke noe liv, det er dyremishandling av verste sort. Vi har ingen rett til å behandle dyr på den måten, særlig ikke med tanke på at vi nå både har teknologi, kunnskap og metoder nok til å lage all verdens produkter som utelukker frabegripelse av dyrs liv. Hvis man går nærmere inn på norsk dyrelovgivning, så sies det at det skal tas hensyn til dyrs naturlige behov og instinkter, slik at de ikke skal lide unødvendig. Men likevel, til tross for dette, sitter millioner av dyr innesperret I bur som er under en kvadrameter store.

Hvordan kan dette rettferdiggjøres? Har vi rett til å utnytte dyr under de mest bestialske og grusomme forhold til våre egne formål og hensikter, på en måte som bidrar til å ødelegge dyrenes livskvalitet?

Jeg tror mange nekter å ta innover seg den brutale og inhumane virkeligheten som utspiller seg I blant annet pelsdyrnæringen, dyreforsøksindustrien, kjøttindustrien og sirkusindustrien. Det er nettopp dette jeg vil arbeide med og forhåpentligvis kunne rette oppmerksomheten mot, og skape bevisst rundt I min fremtidige jobb. Mange vil helst ikke vite hvor de vakre pelsplaggene, sminken eller maten har sin opprinnelse fra, for da slipper man å kjenne på den vonde følelsen det skaper. Vi kan ikke lenger leve I vår egen lille lykkerus og simpelten nekte å innse hva som egentlig foregår under overflaten og bak lukkede dører.

Mennesker må begynne å ta innover seg hvordan andre dyrearter behandles. Pels fra for eksempel mink, rev og ulv er trossalt ikke noe vi mennesker MÅ ha for å overleve, slik som tidligere. Disse dyrene har minst like høy smerteterskel som oss, og et rikt følelsesliv som oss, men forskjellen er at de ikke kan formidle deres smerte til oss I et språk som vi forstår.

Dyrevelferdsloven paragraf 4 “Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpesløst, skal så langt mulig hjelpe dyret.”

Et viktig argument I denne saken er at de aller fleste mennesker ser på det som galt å frarøve andre menneskers deres frihet, men hvorfor inkluderes ikke dyr I større grad I denne sammenheng? Grunnen til at man ser på det som galt å frata friheten fra andre individer er fordi mennesker har et enormt behov for å utfolde seg I frihet, akkurat på lik linke som dyr har. Så da stiller jeg spørsmålet – hvorfor blir ikke frihetsberøvelsen sett på som galt når det gjelder pelsdyr, forsøksdyr, landbruksdyr, sirkusdyr og andre dyr? Jeg tror derimot at frihetstrangen hos disse dyrene ligger dypt nedarvet I genene deres og jeg vet at de er skapt for et liv I frihet med fulle muligheter til å utfolde deres instinkter. Jeg håper i hvertfall ikke at dagens burdyr har anlegg for klaustroforbi……….

 

hu

En annen sak er at det må da finnes mer humane metoder å ta livet av noen på enn å gi dem elektriske støt, flå dem levende, banke dem, kvele dem, gasse dem, utnytte dem på det groveste, frata dem all rett til å leve et liv der de får utfolde seg slik som de er skapt, torturere dem? All denne smerten må dyr I fangenskap gjennomgå, for at visse mennesker skal kunne nyte den velværen som blant annet moteverden mener at disse produktene fremkaller. Det burde heller gi oss vond smak I munnen og kvalmefornemmelser, og sist men ikke minst, en enorm skyldfølelse.

Dyr skal leve for sin egen del og ikke for å brukes til klær, eksperimenter eller underholdning. Jeg tror man ville ha tenkt seg om to ganger hvis man hadde sett hvordan disse dyrene virkelig lever og hvor utenkelig vond deres hverdag virkelig er.

For stadig flere blir svaret nei til pelsdyroppdrett, sirkusdyr, forsøksdyr og industriell produksjon av landbruksdyr, men det gjenstår enda mye. Søkelyset har den siste tiden vært rettet mot dyrenes livskvalitet i landbruksindustrien og stadig flere land forbyr pelsdyravl, sirkusdyr og dyreforsøk. Jeg håper at jeg kan få bruke mitt engasjement til å forbedre dyrenes velferd, og øke folks kunnskap om dyremishandlingen som skjer, gjennom den digitale plattformen. Det ville vært drømmejobben!

 

IMG_1317

Jeg tror det er avgjørende å jobbe for noe man brenner for, hvor hver dag er interessant og hvor man utgjør en forskjell for noe eller noen. Som framtidig markedsfører vil drømmejobben være å få ut informasjon til folk, propogandere for dyrevelferd og ikke minst vise medaljens bakside. “Du trenger ikke en plan I livet, men et kompass” –  Carl Størmer

 

Kilder:

-Anima – «Pelsindustrien»

Stammen

 

3 thoughts on “Drømmejobben

  1. Støtter deg i at dyrenes velferd er viktig. Flott at du har lyst til å gjøre noe med det, og ikke bare gi det en tanke som veldig mange andre. Lykke til med drømmejobben!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *